Historien

Eivind Eckbo, født 2. mai 1873 - død 18. mars 1966

En fremsynt velgjører

Eivind Eckbo, født 2. mai 1873 - død 18. mars 1966, var en bemerkelsesverdig person - han hadde stor suksess både som offiser, jurist og som forretningsmann. Eivind Eckbo vil i ettertid bli husket, ikke bare som en gründer, men også som filantrop og en idealistisk folkeopplyser.

På mange måter var han forut for sin tid, spesielt med sin interesse for kosthold og biodynamisk jordbruk. Svært mange av de nye og radikale ideene han i sin tid gjorde seg til talsmann for, og som samtiden hadde liten forståelse for, er i dag blitt en del av den alminnelige kunnskap hos folk flest.
Hans tanker og ideer førte blant annet til stiftelsen av ”Foreningen for kreftens bekjempelse” (nå Kreftforeningen) og ”Foreningen for kosthold og helse”.

Som privatperson var han et naturlig sentrum i den store familien - som han gjerne delte sin fremgang med. Og ingen i slekten ble glemt, verken store eller små. Han var imidlertid ikke bare sin families og sine venners velgjører, hans generøsitet rakk langt videre. Eckbos Legater ble opprettet med tanke på å hjelpe medmennesker. Blant alle Eivind Eckbos virksomheter, sto legatene i en særstilling. Selv om en rekke av Eivind Eckbos virksomheter i dag er historie, fungerer legatene fortsatt etter de retningslinjer og i den ånd som stifteren i sin tid la opp til, justert for tidens utvikling.

Major og advokat Eivind Eckbos Legater

Starten i 1923

Det første legatet ble stiftet på Eivind Eckbos 50-årsdag den 2. mai 1923. Legatet ble av stifteren tilført en kapital på 700.000 kroner, og det ble opprettet "Til minde om mine forældre Nils Hansen Christophersen Eckbo og hustru Martha, født Jensen". I styret satt advokat Sverre Dæhlie, ingeniør Olaf Eckbo og legatstifteren. I hovedsak valgte legatet å støtte følgende formål:

Pauvres Honteux (verdig trengende)
Barn og ungdoms oppdragelse og utdannelse
Reiser og utenlandsopphold
Oppdragende helsearbeid
Idrett og forsvar

I mange år foretok legatstyret utdelinger tre ganger i året. Statutter eksisterte lenge bare i en skisseaktig form, men i begynnelsen av 1930-årene utarbeidet og systematiserte Eivind Eckbo og hans kontormedarbeider, advokat Carsten Arnholm, retningslinjer og statutter for legatene.

Støtte til flere gode formål

Fra første stund var det visse formål og organisasjoner som ble støttet regelmessig. Således ble det årlig gitt betydelige beløp til innkjøp av ski til barna i hovedstaden - likeledes ga man ved juletider penger til økonomisk dårlig stilte mennesker. Dessuten prioriterte man Arguslotteriet, Foreningen til Ski-idrettens Fremme, Speiderguttforbundet o.s.v. Også interesseorganisasjoner i forsvaret, Røde Kors og rideklubber ble vanligvis tilgodesett med legatutdelinger. Videre ble det gitt bidrag til utgivelse av bøker om hygiene og kosthold.

Utover de formål som mottok regelmessig støtte, bidro Eckbos Legater også til en rekke andre og høyst forskjellige prosjekter. Følgende eksempler hentet fra 1920-årene illustrerer noe av dette: Restaureringsarbeidet ved Domkirken i Trondheim, reisen for deltagerne til De Olympiske Leker i 1928 og organisasjoner/personer som arbeidet for å fremme interessen for den daglige hygiene.

Selv om Eivind Eckbo ved flere anledninger ytret ønske om å prioritere utdelingene til ”de som hadde noe å fare med”, bar legatets utdelingspolitikk også preg av å ha en klar sosial profil. Av legatprotokollene kan man lese at mange mennesker har fått en håndsrekning i en vanskelig økonomisk situasjon, som f.eks. småbruker N.N. som ble hjulpet til å berge eiendommen sin fra konkurs, eller fru E.N. som fikk husleien betalt mens hun gikk på stenografikurs; i tillegg fikk hun dekket kursavgiften pluss reiseutgiftene.

Fra første stund innvilget styret i Eckbos Legater ofte rentefrie lån eller lån med meget lav rente til formål som harmonerte med statuttene og de retningslinjer som lå til grunn for disse. Legatene har jevnlig støttet arbeid av vitenskaplig art - f.eks. fikk professor A.W. midler til å drive sosialantropologisk arbeid vedrørende en omstreiferslekt på Vestlandet. Imidlertid ble legatenes ”merkesaker” som regel tilgodesett med de største tildelingene - i rene penger lå disse beløpene mellom 1000 og 5000 kroner. I 1928 ble det f.eks. innvilget 5000 kroner til en oversettelse av bøkene til kostholdsprofeten dr. Franz Xavier Mayr.

Videre ble også kunst og kultur tilgodesett med legatmidler: Unge lovende kunstnere som f.eks. Thorvald Hellesen, Ridley Borchgrevink og forfatteren Hans Lyche ble støttet. Også institusjoner ble tilgodesett. Således ble det for eksempel i 1931 gitt 5000 kroner til Nasjonalgalleriet til innkjøp av japanske trykk.

Flere legater kommer til

På sin 60-årsdag 2. mai 1933 donerte Eivind Eckbo ytterligere en del av sin formue til legatene som da fikk en samlet kapital på ca. 1,25 millioner kroner. Legatet ble samtidig delt opp i et hovedlegat og syv underlegater. Under den annen verdenskrig opprettet han ytterligere legater. Legat IX og X ble opprettet ved gavebrev i 1941. Legat XI ble stiftet i 1942.“Det Dansk-Norske Legat” (legat XII) ble opprettet av Eivind Eckbo i 1943.

Sunn økonomi

Legatkapitalen har i alle år bestått av likvide midler, ulike eiendommer og aksjer knyttet til forskjellige økonomiske virksomheter som ble utøvet gjennom underliggende aksjeselskaper. Den økonomiske utviklingen i disse aksjeselskapene har vært og er fortsatt viktig for tilførselen av likviditet til legatene, slik at disse på sin side kan ivareta sine formål ved forskjellige tildelinger.

I mange år frem til midt på 1980-tallet slet de underliggende selskaper med anstrengt økonomi, med den konsekvens dette fikk for legatenes egen likviditet. Tiltak ble iverksatt for å forbedre situasjonen, og etter en omfattende prosess som ble videreført i 1990-årene, fremstår både aksjeselskapene og legatene nå med en sunn økonomi og god likviditet.

Omdanning

Eckbos Legater I - XI ble i 2013 omdannet til ett legat.